Historien om Østtorp

Skrellane, Østtorp

Fra 1600-tall frem til 1955 har det bodd mange forskjellige familier her på plassen. Skrellane var fra 1600-tallet husmannsplass under Knatterud, men ble rundt 1860 eget bruk og fikk bruksnummer 3.

Familiene på Østtorp

1667 nevnes det at en skredder ved navn Peder Torkildsen bodde her.

På slutten av 1700-tallet bodde Håken Engebretsen sammen med sin kone Marthe på Skrellane. De fikk åtte barn og en av sønnene overtok gården. Lars Håkensen giftet seg med sin Pernille og ble de nye husmannsfolkene på Skrellane i 1801. De fikk tre barn.

Den mest kjente husmann på Skrellane var Ole Christoffersen, gift med Karen Sophie og de hadde fire barn. De tre sønnene til Ole og Karen Sophie ble kjent under navnet Skrellkara og bosatte seg i Sikkelandshavna, Ise. En av sønnene, Anders var en framsynt mann. Da bonden på Isetorp viste ham en tegning av en luftballong og sa nå tenker folk å fly i luften, svarte Anders: Om hundre år flyr folk i luften akkurat som gjess.

I 1860 årene åpnet det seg nye bo- og arbeidsmuligheter i byene og en del husmanns plasser ble fraflyttet. Å utvandre til USA fristet mange, men å kjøpehusmannsplassen selv og bli selveier lokket også.  Det innebar sosial frigjøring. Arbeidsplikten falt bort og det man nå la ned av arbeid på plassen kom egen familie til gode.

I 1865 var Hans Hansen eier av bolignummer 3. Han var gift med Berthe Hansdatter. De var begge fra Rakkestad og kom til Skrellene omkring 1860 og var nok de første selveierne på plassen. De hadde åtte barn. Noen av de eldste barnene hadde flyttet ut da minste mann, Edvard, ble født. Hans Christian, som var eldst, hadde da fått seg arbeid som lensearbeider i lensa, men bodde fortsatt på gården. Han ble den siste av familien Hansen på Skrellane.

Rundt 1900 ble brødrene Ole og Johannes Johnsen eiere av Skrellane. Samme år bodde Ole, hans søster Marie og to pleiebarn på gården. Foreldrene til Ole, Marie og Johannes bodde også her som inderst- leieboer. Ett år etter flyttet også Johannes, broren til Ole, inn på gården sammen med sin svenske kone Justine og deres lille datter Sigrid. 

I 1921 fikk Johannes godkjenning til å forandre gårdsnavnet Skrellane til Østtorp.  Johannes hadde jo en svensk kone, kanskje det var en årsak til at det nye navnet på plassen ble Østtorp. Ordet torp har vært i bruk i Sverige siden 1500-tallet, muligens enda tidligere og er noe tilsvarende på tysk, dorf, som betyder by.  En majoritet av de svenske torp-navnen har betydningen nybygge eller fraflyttet gård.

Sønnen Johan var den som skulle bo igjen på gården frem til 1937.

Østtorphytta i dag

Gården Østtorp ble solgt flere ganger før daværende Varteig kommune kjøpte den på midten av 1950-tallet. De gamle husene ble revet, men et nyere skogshusvære kom til. Bygningen har nok opprinnelig vært ved- og redskapshus, men ble restaurert og benyttet til friluftsliv og lignende. Dette er den eneste bygningen på gården som står igjen i dag.  I 2014 inngikk Den norske turistforeningen Nedre Glomma en avtale med Sarpsborg kommune om bruk av Østtorp.

De 23. juni 2015 ble en tomt på fire mål utskilt fra Østtorp og formelt overdratt fra Sarpsborg kommune til DNT Nedre Glomma.

Kilder:

Et stort takk til Varteig historielag som har funnet frem informasjon til oss om Østtorp.

Sliteræne - Svein Olav Hansen, 2006

Store Norske leksikon